Vi tar for lett på psykiske lidelser – la gestaltterapeuter slippe til!

16. mars 2008 skriver Solveig Ruud at vi tar for lett på psykiske lidelser i Norge. Arnstein Mykletun, forsker ved Det psykologiske fakultet på Universitetet i Bergen og i Divisjon for psykisk helse ved Nasjonalt folkehelseinstitutt hevder at psykiske lidelser har overtatt som hovedårsak til uføretrygding i OECD, foran muskel- og skjelett-lidelser. Han hevder også at ”det er pussig om man ikke kan ta seg råd til mer og dyrere behandling, siden man allerede tar seg råd til å la folk gå på uføretrygd resten av livet.”

Det er godt å se alvoret i situasjonen lagt frem på en enkel og lettfattelig måte. Det er også forferdelig å høre om deprimerte pasienter som ikke får et annet tilbud enn å prøve en type piller før de blir uføretrygdet. Fra praksis med gestalt psykoterapi vet jeg at folk kan hjelpes og at det tar litt tid. Det tar mer tid enn et kort møte hos fastlegen eller på akutten, men kortere tid enn å leve resten av livet som uføretrygdet.

For kort tid siden behandlet jeg en klient som ble sykemeldt på grunn av alvorlig depresjon, fikk rekvisisjon fra fastlege og ble satt på venteliste til psykolog. Rekvisisjonen gjaldt ikke for gestaltterapi og han sluttet hos meg og satt seg til å vente.

Det er spesialister nok men de er ikke alle godkjent av helsevesenet.

Det er godt å høre Mykletun påpeke at mange som ikke responderer på én type piller, kan ha utbytte av et annet medikament, eller psykoterapi. Psykoterapeuter fra forskjellige felt begynner å innse at hvis man ikke responderer på én type psykoterapi kan man ha utbytte av en annen. Den mest effektive ingrediens er ikke teknikken men forholdet mellom pasient og psykoterapeut.

Det er mange psykoterapiformer som gjennom tiår har vist gode resultater og er anerkjent på universitetsnivå. Norsk helsevesen må tørre å sette til side særinteressene til de profesjoner som tjener godt på at det er lange ventelister til spesialister og ta hensyn til de som trenger hjelp til psykisk helse, og skattebetalernes evne til å betale for uføretrygd.