I går sa vi farvel på barnehjemmet og Ingrid Stephanie fikk velge med seg en leke. Det ble en grønn bruktbil, (GM?), stasjonsvogn med dårlige aksler, knust frontrute, ødelagt bakdør og sprukken felg. Da den trillet dårlig ga Stephanie den et ekstra dytt slik at en rute til ble knust. Etter å ha passert noen som sto og vasket bilen sin, ville hun hjem og vaske den. Hun ble litt skuffet da vindusviskerne på bilen ikke fungerte, og Grethe måtte forklare at det er forskjell mellom leker og virkelige biler.

Takk til dere som sendte med oss tøy - vi ga det til barnehjemmet igår.

Returbillettene er i boks og vi kommer hjem torsdag 3.11. Vi har aldri reist med så mye bagasje noen gang og mer skal det bli. Så da ble det innkjøp av ekstra bag. 150 liter er mer enn nok til å smugle et barn ut av landet ... Så hvis vi ikke får passet til Ingrid Stephanie i tide ...

1. forsøk på Familiebildet

2. forsøk

Onsdag ble papirene fra domstolen levert til Folkeregisteret og i morgen skal vi registrere Stephanie med nytt navn. Siden det er offentlige fridager mandag og tirsdag får vi ikke passet hennes før onsdag. Nå venter vi bare på at reisebyrået skal si at vi kan bytte vår returbillett slik at vi kan vende nesen hjemover onsdag 2.11. Mens vi venter gjør vi oss fine på håret...

og Stephanie lærer:

• at hun heter Ingrid Stephanie Alejandra Kjønstad, men det tar lenger tid å lære seg å si hele navnet.
• å drikke fra vannflaske uten å ta munnen rundt hele tuten.
• å helle ut vann uten å søle på seg.
• å vente
• å ikke dra borrelåsremmene helt ut av skoene når hun tar dem av.
• uttale 'lillefinger'
• skrelle klementiner

Turistfamilien i Valparaiso, byen med de flotte fargene, grafitti og veggmaleriene, oppoverbakkene med diverse 'fløibaner'...

Værsågo' var det første norske ordet vi hørte Stephanie si. Det er et ord hun koser seg skikkelig med for det betyr at hun kan begynne å spise. Banan og brød er fortsatt favoritten.

Stephanie liker godt å synge og lærer en del norsk gjennom det. Ellers er hun opptatt av rollespill rundt matlaging og spising. Her spør hun hva tingene heter på norsk.

Ellers liker hun å danse og showe, og har masse humor. For ikke å snakke om masse humør av ulike slag.

Stephanies første besøk i dyrepark. Vi har vår egen brølende løve, lekne apekatt, elefant i glasshus, snakkende papegøye, sinte bjørn, glade pingvin, badende flodhest, kjærlige love bird, sjefete hvite tiger, svinsende perlehøne, søte marekatt, glemsomme ekorn, påståelige sjøløve, masekråke, sta somalisk geit, utålmodige gribb...

... men lamaen hadde bedre utsikt

Det er så mange 'første gang' for Ingrid Stephanie Alejandra:

 På stranden

 Med føtter i Stillehavet

 Besøk på vingård

 Piknik på fjellet

Å se sjøløver 'live'

Som turist  (besøkte Pablo Nerudas hus ved havet)

Sykle på 3 hjulsykkel: http://www.youtube.com/watch?v=e4iEiLCy4FI

Rettsmøtet i går gikk bra og vi slipper det andre rettsmøtet som man noen ganger må gjennom. Det betyr at vi nå bare venter på at byråkratiet skal gjøre ferdig alle papirene, og det kan ta et par uker. Gunaketu lagde et lite ritual på kvelden for å feire at vi nå er en familie. I morgen drar vi til Valparaiso for 10 dager og leier en leilighet uten internettforbindelse. Så da blir det litt tid før neste blogginnlegg.

Det blir fint med et sceneskifte. Grethe savner hverdagslivet hjemme i Norge og gleder seg til vi kan dra hjem og starte på rutinene der med Stephanie. Vi synes begge at livet i Chile er som å leve i en kokong. Vi håper på å komme hjem før 13.11. som er Stephanies bursdag.

En kunstner in spe...

Papir var visst ikke så nødvendig. Bare det er vann med i aktiviteten kan Stephanie konsentrere seg ganske lenge. Utforskning av fysikkens lover er også kreativt.

Etter en lang maleøkt gjør Stephanie seg klar for en treningstur.

Hvordan snakke med en sint 3 åring om følelser? Det er ikke alltid lett å vite om man er trist eller sint når man slår seg, blir redd, eller ikke får viljen sin. Gunaketus spansk er nesten ikke-eksisterende. Grethes spansk er ikke alltid lett å forstå, og er noe begrenset ift å få sagt alt som er nødvendig. Stephanie vet ikke alltid hva hun vil eller hva hun føler, og da er det i hvert fall vanskelig for henne å uttrykke seg. Hun sier hun vil ha den grønne, glade ballongen, men etter et raserianfall pekte hun på den røde og sa navnet sitt.

Første restaurantbesøk - det ble italiensk og Stephanie fikk lage pizza. Så da vet vi hva vi kan lage av spesialmelet som vi har med... Pga PKU'en kan hun ikke spise mat som ikke er veid opp og utregnet ift proteiner, så vi spurte om hun kunne få spise allerede oppmålt mengde med brød og banan på restauranten. Det var spesielt bra for da slapp den sultne fuglungen vår å vente så lenge på maten. Helten Alejandro derimot måtte vente lenge på sin mat.

Stephanie er så nysgjerrig på smaker og lukter og fikk prøve både oregano og fersk persille. Chiliblandingen fikk hun ikke smake på. Hun likte både limejuicen til Grethe og mangojuicen til Gunaketu. På barnehjemmet sa de at hun ikke likte sitrusfrukter, men hun sjarmerte kelneren til å gi henne 2 ekstra limeskiver som hun sugde i seg. Deretter gikk isbitene samme vei.

I dag tok Stephanie T-bane for første gang. Det var nok et transportmiddel som falt i smak. Fremfor å gå enda en tur i lekestativparken like ved hotellet, dro vi til Teknisk Museum hvor Stephanie lekte mest i  lekestativparken utenfor museet. Men det var gøy å blåse såpebobler, se seg selv i rare speil og løpe bortover et piano. Det var nok voldsomt mange inntrykk i dag, så tilbake til rutinen med den nærmeste parken i morgen. Kanskje vi treffer helten  der igjen?

Tilleggsrutiner:

• alltid masse tørkepapir i lommene
• alltid legge ting vi ikke vil ha ødelagt, eller som kan skade henne eller omgivelsene, på ulike høytliggende steder slik at vi ikke finner dem selv (hvor er pennen, saksa, kameraet, 7.ende sansen ...?)

Vår datter har allerede rukket å forelske seg. Den utkårede er 2 år eldre Alejandro som bor på samme hotell som oss. Helten viste henne hvordan man lager sølekaker, fyller på og heller ut av en vannekanne og dekker til føttene i sanden. Mer skal ikke til... Hun gleder seg til å vise ham at hun har fått klippet luggen (av mamma med en meget dårlig saks), slik som han også kom nyklippet sist gang de møttes, samt å vise han sine nye sko.

Etter å ha fått den samme grønnsakssuppen 2 ganger om dagen i alle år, har Stephanie nå utvidet sitt repertoar til brød med banan, pasta med pesto og kokkoscurrygryte. Hva blir det neste?

Grethe har forklart henne at "hija" (som betyr datter) ikke er hennes nye navn, men er noe hun er. Hva besteforeldre, tante/onkel, fetter er  har hun blitt mer opptatt av etter å ha skypet med Grethes familie. Hun skjønner at de har noe med henne selv å gjøre og da er det stas. Det virker som hun tenker at de er hennes på en eller annen måte. Etter skypingen øver hun seg på navnene deres, inkludert hunden Lexi. Nå klarer hun å si navnet til Gunaketu, men nekter for at hun heter noe annet enn Stephanie. Så Kjønstad har vi ikke en gang nevnt at hun skal hete.

Ellers begynner rutinene å legge seg. En dose Ipod titting (den blå sykkelen er fortsatt favoritten) i sengen mens Gunaketu mediterer. I dag tegnet Grethe en sykkeltilhenger med henne inne i og pappa foran på sykkel  - dette for å forklare henne at vi tenker å kjøpe en slik til henne. Så er det frokost med protester mot å drikke proteinerstatningen sin. Og da får vi tid til å bla. å skrive blogg og mailer, mens hun sturer på gulvet. Kanskje blir det tid til litt lek med plastelina før en tur på lekeplassen. Deretter almuerzo (som egentlig er hovedmåltidet her, men som vi har gjort om til vanlig brødlunsj) og mer lek hjemme på hotellet før middag og bading. Vann er fortsatt en favorittaktivitet ute som inne. Leggeritualet tok 3 kvelder å få til. Men nå er det kos med Ipod og Den blå sykkelen sammen med siste flaske med proteinerstatning.

I morgen får vi 'hjemmebesøk' av de lokale adopsjonsmyndighetene. 11.10. er det første rettsmøte, og så kan vi dra litt rundt i Chile mens vi venter på at de ferdigstiller papirene.

Min pappa er stygg sier Stephanie

Reinsdyr eller djevel ? Siden Stephanie ikke har forhold til noen av delene så var svaret enkelt : hylende latter!

 Hm, blir det sykkel eller motorsykkel med sidevogn først?

Hah! Jeg har danket ut Walt Disney som filmskaper - Stephanie har nå lært seg Ipoden min slik at hun kan se filmene mine om og om igjen. Det er muligens fordi hennes far har en hovedrolle i filmene, og at han er kulere enn Pochahontas som hun ikke ville se mer enn halve av. Eller at hennes egen tannbørste er tyven... For de som ikke har sett filmene:http://www.youtube.com/watch?v=y5fL95mRJMQ
http://www.youtube.com/watch?v=Y86D1UhA_Yc&feature=related
http://www.youtube.com/watch?v=6y-XpacHLu0&feature=related

I dag har vært en kjempefin dag. Å se Stephanie

• finne ut av hvordan hun skal klatre opp til yndlingssklien i lekeparken
• betrakte andre foreldre som leker med barna sine (hva tenker hun mon tro?)
• for første gang tørre å huske med ordentlig fart og så snakke med henne om hvordan det oppleves i magen hennes. 
• forstå mer og mer at hun ikke skal løpe ut i veien (det hjalp med litt håndbevegelser og kræsjlyd for  å vise hva som ville skje ift biler). 
• klare å vente rolig på middagsmaten som ble ekstra forsinket da vi ble forvirret over oppmåling av maten. Dog skal det sies at hun prøvde seg med å si 'værsågo' før vi satte oss til bords. Det er det første ordet vi har hørt henne si på norsk.
• bruke den lille kalkulatoren vår og en papirlapp for så å si at nå har hun også veid og regnet ut maten sin.
• trene Gunaketu på styrkerommet (kreativ tilpasning å bruke hennes 16 kilo som ekstra vekt for å trene armer og ben) som ikke var best utstyrt.
•  respektere at hun ikke skal forstyrre Gunaketu når han mediterer
• løpe bort til en sykkel og ville sitte på den. Veldig fristet til å kjøpe en liten sykkel til henne allerede her. Vi får se om det ikke blir liten tandemtilhenger med en gang vi kommer hjem.

Som den ansvarsfulle mor skal Grethe lære å blande proteinerstatningen til Stephanie. Til slutt en liten rist.