Barenboim brobygger

Barenboim brobygger

Som onsdagsskyene 20.08.2008 velter innover Oslo og det monumentale isfjell, frossen i stein, smelter ut i Oslofjorden, spaserer Daniel Barenboim og West-Eastern Divan orkesteret inn på senen på Operaen. Solveig Riiser skrev en vidunderlig artikkel sist uke (Morgenbladet, 15/8) om denne banebrytende bringer av håp. Men hva slags håp? Håp om at mennesker kan snakke med hverandre på tvers av landegrenser, språk og mistillit.

Det er fantastisk at en av verdens fremste pianister engasjerer seg for at mennesker kan møtes. Det er fantastisk at vi kan møte Barenboim og West-Eastern Divan orkesteret. Kan vi møte hverandre? Kan vi møte verden utenfor Oslo, utenfor Norge? Det er ikke lenge siden vi kjempet med nebb og klør for det norske landbruk og for å stenge ute land som har det mye vanskeligere enn Norge hadde det for 100 år siden og trengte eksport for å fø seg selv.

”Jeg liker ikke å snakke etter en konsert” sier Daniel Barenbaum etter trampeklapp. ”Ordene blir så svake. Men dette er ikke en vanlig konsert. Oslo betyr mye for alle disse menneskene fra Midt-Østen. Oslo inspirerte til håp - en liten stund. Så ble vi desillusjonert. Det varer enda.” Mannen som begynte å spille piano som 5-åring og provoserte Israelere ved å spille Wagner – kjent i Israel som en Nazi-yndling – er tydelig i sin tale. Publikum sitter lydhør. ”Jeg driver ikke med politikk” sier Barenboim ”og folk smiler. De tror meg ikke. Men jeg er opptatt av det mellommenneskelige. Det er det dette orkesteret handler. For å kunne spille må vi uttrykker oss selv fullstendig og samtidig lytter til de andre.

Så Oslo, hvordan er det med lyttingen? Det er ikke lenge side vi kjempet med nebb og klør for å beskytte norsk jordbruk og fiske under WTO forhandlingene. Det er bra at vi uttrykker oss selv. Lytter vi til de andre?

”Jeg tror ikke det er noen militær løsning på problemet i Midt-Østen. Problemet er at to folkeslag mener bestemt at de har retten til å bo alene på et lite landområde. Jeg tror ikke politikerne lytter. Divan orkesteret viser at det er mulig å lytte til hverandre.” Problemet er at mange folk lever på en liten klode og det er vanskelig å leve i fred hvis noen lever i overflod og andre ikke får være med å dele. For virkelig å kunne gå i dialog med folk fra Sør må vi kunne ta inn over oss det de sier og være åpne for nye løsninger. La oss derfor feire de nordmenn som lytter, fra Wergeland til Jonas Gahr Støre og Stein Lillevold, og selv åpne oss for nye muligheter.

Annen del av konserten er første akt i Wagner’s opera Valkyrien, der sopranen Waltraud Meier åpner med å erkjenne at hun må spørre. Vel sunget!

Gunaketu