For en velkomst! Takk til alle for gavene Ingrid Stephanie og vi fikk da vi kom hjem på torsdag. Kjempekoselig med nærmeste familie på flyplassen og stor overraskelse i leiligheten.
Nå lurer hun på hvor besteforeldrene bor og vil gjerne besøke dem.

Ingrid Stephanie lurer på om det er natt hele tiden, siden det er så mørkt. Dessuten synes hun det er kaldt og det kan jo hjelpe oss til å få henne til å godta alle klærne hun må ha på seg til vinteren. Vi har også introdusert henne til 'innesko' og at det er forskjell på inne- og utesko.

Hun har allerede fått besøkt Anne K i barnehagen og det var stas. En runde med sykkeltilhenger har hun også fått prøvd, så nå vet vi at hun liker det.

Det har til og med blitt tid til meditasjon for Gunaketu om morgenene mens Grethe og Stephanie har snorket, kost, badet, skrevet dagbok, snakket og tullet. Det har blitt meditasjon på pusten for å holde kontakten med øyeblikket, meditasjon på kjærlig vennlighet for å skape empati og forståelse for alle, visualisering av Buddha for å holde det store perspektivet, og så bare det å sitte - være i øyeblikket - som Stephanie gjør veldig bra.

I går sa vi farvel på barnehjemmet og Ingrid Stephanie fikk velge med seg en leke. Det ble en grønn bruktbil, (GM?), stasjonsvogn med dårlige aksler, knust frontrute, ødelagt bakdør og sprukken felg. Da den trillet dårlig ga Stephanie den et ekstra dytt slik at en rute til ble knust. Etter å ha passert noen som sto og vasket bilen sin, ville hun hjem og vaske den. Hun ble litt skuffet da vindusviskerne på bilen ikke fungerte, og Grethe måtte forklare at det er forskjell mellom leker og virkelige biler.

Takk til dere som sendte med oss tøy - vi ga det til barnehjemmet igår.

Returbillettene er i boks og vi kommer hjem torsdag 3.11. Vi har aldri reist med så mye bagasje noen gang og mer skal det bli. Så da ble det innkjøp av ekstra bag. 150 liter er mer enn nok til å smugle et barn ut av landet ... Så hvis vi ikke får passet til Ingrid Stephanie i tide ...

1. forsøk på Familiebildet

2. forsøk

Onsdag ble papirene fra domstolen levert til Folkeregisteret og i morgen skal vi registrere Stephanie med nytt navn. Siden det er offentlige fridager mandag og tirsdag får vi ikke passet hennes før onsdag. Nå venter vi bare på at reisebyrået skal si at vi kan bytte vår returbillett slik at vi kan vende nesen hjemover onsdag 2.11. Mens vi venter gjør vi oss fine på håret...

og Stephanie lærer:

• at hun heter Ingrid Stephanie Alejandra Kjønstad, men det tar lenger tid å lære seg å si hele navnet.
• å drikke fra vannflaske uten å ta munnen rundt hele tuten.
• å helle ut vann uten å søle på seg.
• å vente
• å ikke dra borrelåsremmene helt ut av skoene når hun tar dem av.
• uttale 'lillefinger'
• skrelle klementiner

Turistfamilien i Valparaiso, byen med de flotte fargene, grafitti og veggmaleriene, oppoverbakkene med diverse 'fløibaner'...

Værsågo' var det første norske ordet vi hørte Stephanie si. Det er et ord hun koser seg skikkelig med for det betyr at hun kan begynne å spise. Banan og brød er fortsatt favoritten.

Stephanie liker godt å synge og lærer en del norsk gjennom det. Ellers er hun opptatt av rollespill rundt matlaging og spising. Her spør hun hva tingene heter på norsk.

Ellers liker hun å danse og showe, og har masse humor. For ikke å snakke om masse humør av ulike slag.

Stephanies første besøk i dyrepark. Vi har vår egen brølende løve, lekne apekatt, elefant i glasshus, snakkende papegøye, sinte bjørn, glade pingvin, badende flodhest, kjærlige love bird, sjefete hvite tiger, svinsende perlehøne, søte marekatt, glemsomme ekorn, påståelige sjøløve, masekråke, sta somalisk geit, utålmodige gribb...

... men lamaen hadde bedre utsikt

Det er så mange 'første gang' for Ingrid Stephanie Alejandra:

 På stranden

 Med føtter i Stillehavet

 Besøk på vingård

 Piknik på fjellet

Å se sjøløver 'live'

Som turist  (besøkte Pablo Nerudas hus ved havet)

Sykle på 3 hjulsykkel: http://www.youtube.com/watch?v=e4iEiLCy4FI

Rettsmøtet i går gikk bra og vi slipper det andre rettsmøtet som man noen ganger må gjennom. Det betyr at vi nå bare venter på at byråkratiet skal gjøre ferdig alle papirene, og det kan ta et par uker. Gunaketu lagde et lite ritual på kvelden for å feire at vi nå er en familie. I morgen drar vi til Valparaiso for 10 dager og leier en leilighet uten internettforbindelse. Så da blir det litt tid før neste blogginnlegg.

Det blir fint med et sceneskifte. Grethe savner hverdagslivet hjemme i Norge og gleder seg til vi kan dra hjem og starte på rutinene der med Stephanie. Vi synes begge at livet i Chile er som å leve i en kokong. Vi håper på å komme hjem før 13.11. som er Stephanies bursdag.