Christian Radich - en drøm går i oppfyllelse

En drøm er i ferde med å gå i oppfyllelse - så jeg kan drømme med åpne øyne... Jeg har alltid drømt om å seile over de svære åpne rommen...

onsdag 7. desember 2011

Adopsjonsprosessen - etter en måned i Norge

7. desember 2011
Ja, hvordan har det gått siden sist jeg skrev? I dag våknet Stephanie opp til snø for første gang og sa (uten min påvirkning) at nå kan vi gå på ski. Hun er kul.

I går hørte vi henne si 'nei' i stedet for 'no' og vet ikke helt om vi er fornøyd med det. Hun suger til seg norsk nå og da vi så Mummitroll filmen på kvelden sa hun 'Mummitrollet er ikke der' isf å si det på spansk. Hittil har hun bare sagt enkeltord og ikke setninger.

Gunaketu innførte en teknikk som har hjulpet oss masse: å bare fryse situasjonen. Ikke si noe og stå helt stille når hun begynner å sutre eller bli sint. Da virker det som hun får tid til å tenke eller å finne andre måter å kommunisere med oss på. Enten gjennom finne ordene og si dem, peke eller ta hånden og lede oss til det hun vil. Jeg tror både hun og vi er lettet når vi klarer å forstå hverandre.

Jeg hadde et gjennombrudd en natt for et par uker siden. Hun hadde våknet og gråt litt, og da jeg prøvde å gi henne hånden min, (slik jeg har gjort for å få henne til å ligge i sengen sin og ikke komme over i vår før det er morgen) skjøv hun den vekk. Hun sprellet med både armer og ben, og jeg tolket det som avvisning - at hun ikke ville ha meg der. Da jeg trakk meg vekk gråt hun kraftigere, men da jeg tok hånden hennes igjen skjøv hun hånden min bort. Jeg husker ikke helt hva som skjedde, men jeg la etterhvert hånden på ryggen hennes og da roet hun seg helt. Så lett å tolke hennes dytting med hender og føtter som avvisning, mens hun egentlig ville bli tatt på ett spesielt sted.

I sitt bursdagsselskap var ISA skikkelig vertinne og skjøv stolen sin rundt bordet slik at hun kunne sitte litt med hver og en av gjestene og leke med dem. Det var flott å se hvordan lek med ballong (med snor på) kunne underholde henne og gjestene riktig så lenge. Enkel moro.
Etter at gjestene var gått gikk hun og jeg en tur rundt kvartalet. Stephanie med Ole Brum (som hun hadde fått av Bobbo) i en armkrok og en liten koffert hun fikk av naboene i den andre hånden. I kofferten hadde hun lagt posten sin i (hele Mummi persongalleriet kopiert på mellomleggspapir).

Krem på bursdagsbanankaka var stor suksess. Ikke overraskende elsker hun krem, og da hun var på besøk hos Bobbo og Bobbis fikk hun vafler med krem og jordbærsyltetøy. Ja, ja, besteforeldre har jo rett til å skjemme henne bort på en vanlig tirsdag. Så fikk hun Nasse Nøff (av Bobbo) og nå har hun 4 venner i sengen  siden hun også fant en blå elefant (hånd dukke). De er med over i vår seng når hun kommer over om morgenen. Det er utrolig søtt.
Hver kveld synger mamma 'Se min kjole' men hver av fargene på vennene hennes. Ole Brum er gul, Nasse Nøff er rosa, Yoda er blå, og den blå elefanten har hvite ører.

I Chile fargela hun i ca 10 sekunder, men nå har hun plutselig gått systematisk til verks, jobbet hardt og lenge med å fargelegge ikke bare i fargeleggingsbøkene, men også tall som hun ber oss skrive og bilder hun ellers kommer over.  En dag vi satt og sa vi ville jobbe (også som et forsøk på å øve henne opp i å leke for seg selv) ville hun sitte ved siden av oss og jobbe hun også. Så da ble alle mellomleggspapirene med Mummi galleriet fargelagt.

Stephanie er ivrig på å systematisere i farger og slag. 'Perlene' (som består av mye mer enn runde perler; delfiner, bamser, drueklaser, paprika...) hun fikk av Sigrid,og magnetbokstavene og tallene hun fikk av Hanne er nå sortert i bokser med en farge i hver. Dessuten bruker hun perlene til å leke matrollespillet sitt, noe hun kan bruke mye tid på.

En annen yndlingssyssel er å høre på musikk og danse. Det er 3 cder hun liker å høre: Knutsen & Ludvigsen, The Commitments og Katia Cardenal. Diskolyset fra Aslak har hun brukt masse. Vi brukte den også i bursdagsfilmen til Min Min.





lørdag 5. november 2011

For en velkomst! Takk til alle for gavene Ingrid Stephanie og vi fikk da vi kom hjem på torsdag. Kjempekoselig med nærmeste familie på flyplassen og stor overraskelse i leiligheten.
Nå lurer hun på hvor besteforeldrene bor og vil gjerne besøke dem.


Ingrid Stephanie lurer på om det er natt hele tiden, siden det er så mørkt. Dessuten synes hun det er kaldt og det kan jo hjelpe oss til å få henne til å godta alle klærne hun må ha på seg til vinteren. Vi har også introdusert henne til 'innesko' og at det er forskjell på inne- og utesko.

Hun har allerede fått besøkt Anne K i barnehagen og det var stas. En runde med sykkeltilhenger har hun også fått prøvd, så nå vet vi at hun liker det.

onsdag 2. november 2011

Det har til og med blitt tid til meditasjon for Gunaketu om morgenene mens Grethe og Stephanie har snorket, kost, badet, skrevet dagbok, snakket og tullet. Det har blitt meditasjon på pusten for å holde kontakten med øyeblikket, meditasjon på kjærlig vennlighet for å skape empati og forståelse for alle, visualisering av Buddha for å holde det store perspektivet, og så bare det å sitte - være i øyeblikket - som Stephanie gjør veldig bra.

søndag 30. oktober 2011

I går sa vi farvel på barnehjemmet og Ingrid Stephanie fikk velge med seg en leke. Det ble en grønn bruktbil, (GM?), stasjonsvogn med dårlige aksler, knust frontrute, ødelagt bakdør og sprukken felg. Da den trillet dårlig ga Stephanie den et ekstra dytt slik at en rute til ble knust. Etter å ha passert noen som sto og vasket bilen sin, ville hun hjem og vaske den. Hun ble litt skuffet da vindusviskerne på bilen ikke fungerte, og Grethe måtte forklare at det er forskjell mellom leker og virkelige biler.

Takk til dere som sendte med oss tøy - vi ga det til barnehjemmet igår.

Returbillettene er i boks og vi kommer hjem torsdag 3.11. Vi har aldri reist med så mye bagasje noen gang og mer skal det bli. Så da ble det innkjøp av ekstra bag. 150 liter er mer enn nok til å smugle et barn ut av landet ... Så hvis vi ikke får passet til Ingrid Stephanie i tide ...



1. forsøk på Familiebildet

2. forsøk



fredag 28. oktober 2011

Onsdag ble papirene fra domstolen levert til Folkeregisteret og i morgen skal vi registrere Stephanie med nytt navn. Siden det er offentlige fridager mandag og tirsdag får vi ikke passet hennes før onsdag. Nå venter vi bare på at reisebyrået skal si at vi kan bytte vår returbillett slik at vi kan vende nesen hjemover onsdag 2.11. Mens vi venter gjør vi oss fine på håret...

og Stephanie lærer:
  • at hun heter Ingrid Stephanie Alejandra Kjønstad, men det tar lenger tid å lære seg å si hele navnet.
  • å drikke fra vannflaske uten å ta munnen rundt hele tuten.
  • å helle ut vann uten å søle på seg.
  • å vente
  • å ikke dra borrelåsremmene helt ut av skoene når hun tar dem av.
  • uttale 'lillefinger'
  • skrelle klementiner



Turistfamilien i Valparaiso, byen med de flotte fargene, grafitti og veggmaleriene, oppoverbakkene med diverse 'fløibaner'...





onsdag 26. oktober 2011


Værsågo' var det første norske ordet vi hørte Stephanie si. Det er et ord hun koser seg skikkelig med for det betyr at hun kan begynne å spise. Banan og brød er fortsatt favoritten.

Stephanie liker godt å synge og lærer en del norsk gjennom det. Ellers er hun opptatt av rollespill rundt matlaging og spising. Her spør hun hva tingene heter på norsk.

Ellers liker hun å danse og showe, og har masse humor. For ikke å snakke om masse humør av ulike slag.





Stephanies første besøk i dyrepark. Vi har vår egen brølende løve, lekne apekatt, elefant i glasshus, snakkende papegøye, sinte bjørn, glade pingvin, badende flodhest, kjærlige love bird, sjefete hvite tiger, svinsende perlehøne, søte marekatt, glemsomme ekorn, påståelige sjøløve, masekråke, sta somalisk geit, utålmodige gribb...


... men lamaen hadde bedre utsikt

tirsdag 25. oktober 2011

Det er så mange 'første gang' for Ingrid Stephanie Alejandra:

 På stranden
 Med føtter i Stillehavet

 Besøk på vingård

 Piknik på fjellet

Å se sjøløver 'live'

Som turist  (besøkte Pablo Nerudas hus ved havet)



torsdag 13. oktober 2011

Rettsmøtet i går gikk bra og vi slipper det andre rettsmøtet som man noen ganger må gjennom. Det betyr at vi nå bare venter på at byråkratiet skal gjøre ferdig alle papirene, og det kan ta et par uker. Gunaketu lagde et lite ritual på kvelden for å feire at vi nå er en familie. I morgen drar vi til Valparaiso for 10 dager og leier en leilighet uten internettforbindelse. Så da blir det litt tid før neste blogginnlegg.

Det blir fint med et sceneskifte. Grethe savner hverdagslivet hjemme i Norge og gleder seg til vi kan dra hjem og starte på rutinene der med Stephanie. Vi synes begge at livet i Chile er som å leve i en kokong. Vi håper på å komme hjem før 13.11. som er Stephanies bursdag.

tirsdag 11. oktober 2011


En kunstner in spe...

Papir var visst ikke så nødvendig. Bare det er vann med i aktiviteten kan Stephanie konsentrere seg ganske lenge. Utforskning av fysikkens lover er også kreativt.
Etter en lang maleøkt gjør Stephanie seg klar for en treningstur.



Hvordan snakke med en sint 3 åring om følelser? Det er ikke alltid lett å vite om man er trist eller sint når man slår seg, blir redd, eller ikke får viljen sin. Gunaketus spansk er nesten ikke-eksisterende. Grethes spansk er ikke alltid lett å forstå, og er noe begrenset ift å få sagt alt som er nødvendig. Stephanie vet ikke alltid hva hun vil eller hva hun føler, og da er det i hvert fall vanskelig for henne å uttrykke seg. Hun sier hun vil ha den grønne, glade ballongen, men etter et raserianfall pekte hun på den røde og sa navnet sitt.

mandag 10. oktober 2011

Første restaurantbesøk - det ble italiensk og Stephanie fikk lage pizza. Så da vet vi hva vi kan lage av spesialmelet som vi har med... Pga PKU'en kan hun ikke spise mat som ikke er veid opp og utregnet ift proteiner, så vi spurte om hun kunne få spise allerede oppmålt mengde med brød og banan på restauranten. Det var spesielt bra for da slapp den sultne fuglungen vår å vente så lenge på maten. Helten Alejandro derimot måtte vente lenge på sin mat.

Stephanie er så nysgjerrig på smaker og lukter og fikk prøve både oregano og fersk persille. Chiliblandingen fikk hun ikke smake på. Hun likte både limejuicen til Grethe og mangojuicen til Gunaketu. På barnehjemmet sa de at hun ikke likte sitrusfrukter, men hun sjarmerte kelneren til å gi henne 2 ekstra limeskiver som hun sugde i seg. Deretter gikk isbitene samme vei.

søndag 9. oktober 2011

I dag tok Stephanie T-bane for første gang. Det var nok et transportmiddel som falt i smak. Fremfor å gå enda en tur i lekestativparken like ved hotellet, dro vi til Teknisk Museum hvor Stephanie lekte mest i  lekestativparken utenfor museet. Men det var gøy å blåse såpebobler, se seg selv i rare speil og løpe bortover et piano. Det var nok voldsomt mange inntrykk i dag, så tilbake til rutinen med den nærmeste parken i morgen. Kanskje vi treffer helten  der igjen?

Tilleggsrutiner:

  • alltid masse tørkepapir i lommene
  • alltid legge ting vi ikke vil ha ødelagt, eller som kan skade henne eller omgivelsene, på ulike høytliggende steder slik at vi ikke finner dem selv (hvor er pennen, saksa, kameraet, 7.ende sansen ...?)

torsdag 6. oktober 2011

Vår datter har allerede rukket å forelske seg. Den utkårede er 2 år eldre Alejandro som bor på samme hotell som oss. Helten viste henne hvordan man lager sølekaker, fyller på og heller ut av en vannekanne og dekker til føttene i sanden. Mer skal ikke til... Hun gleder seg til å vise ham at hun har fått klippet luggen (av mamma med en meget dårlig saks), slik som han også kom nyklippet sist gang de møttes, samt å vise han sine nye sko.

Etter å ha fått den samme grønnsakssuppen 2 ganger om dagen i alle år, har Stephanie nå utvidet sitt repertoar til brød med banan, pasta med pesto og kokkoscurrygryte. Hva blir det neste?

Grethe har forklart henne at "hija" (som betyr datter) ikke er hennes nye navn, men er noe hun er. Hva besteforeldre, tante/onkel, fetter er  har hun blitt mer opptatt av etter å ha skypet med Grethes familie. Hun skjønner at de har noe med henne selv å gjøre og da er det stas. Det virker som hun tenker at de er hennes på en eller annen måte. Etter skypingen øver hun seg på navnene deres, inkludert hunden Lexi. Nå klarer hun å si navnet til Gunaketu, men nekter for at hun heter noe annet enn Stephanie. Så Kjønstad har vi ikke en gang nevnt at hun skal hete.

Ellers begynner rutinene å legge seg. En dose Ipod titting (den blå sykkelen er fortsatt favoritten) i sengen mens Gunaketu mediterer. I dag tegnet Grethe en sykkeltilhenger med henne inne i og pappa foran på sykkel  - dette for å forklare henne at vi tenker å kjøpe en slik til henne. Så er det frokost med protester mot å drikke proteinerstatningen sin. Og da får vi tid til å bla. å skrive blogg og mailer, mens hun sturer på gulvet. Kanskje blir det tid til litt lek med plastelina før en tur på lekeplassen. Deretter almuerzo (som egentlig er hovedmåltidet her, men som vi har gjort om til vanlig brødlunsj) og mer lek hjemme på hotellet før middag og bading. Vann er fortsatt en favorittaktivitet ute som inne. Leggeritualet tok 3 kvelder å få til. Men nå er det kos med Ipod og Den blå sykkelen sammen med siste flaske med proteinerstatning.

I morgen får vi 'hjemmebesøk' av de lokale adopsjonsmyndighetene. 11.10. er det første rettsmøte, og så kan vi dra litt rundt i Chile mens vi venter på at de ferdigstiller papirene.










Min pappa er stygg sier Stephanie





Reinsdyr eller djevel ? Siden Stephanie ikke har forhold til noen av delene så var svaret enkelt : hylende latter!
 Hm, blir det sykkel eller motorsykkel med sidevogn først?


mandag 3. oktober 2011

Hah! Jeg har danket ut Walt Disney som filmskaper - Stephanie har nå lært seg Ipoden min slik at hun kan se filmene mine om og om igjen. Det er muligens fordi hennes far har en hovedrolle i filmene, og at han er kulere enn Pochahontas som hun ikke ville se mer enn halve av. Eller at hennes egen tannbørste er tyven... For de som ikke har sett filmene:http://www.youtube.com/watch?v=y5fL95mRJMQ
http://www.youtube.com/watch?v=Y86D1UhA_Yc&feature=related
http://www.youtube.com/watch?v=6y-XpacHLu0&feature=related

I dag har vært en kjempefin dag. Å se Stephanie
  • finne ut av hvordan hun skal klatre opp til yndlingssklien i lekeparken
  • betrakte andre foreldre som leker med barna sine (hva tenker hun mon tro?)
  • for første gang tørre å huske med ordentlig fart og så snakke med henne om hvordan det oppleves i magen hennes. 
  • forstå mer og mer at hun ikke skal løpe ut i veien (det hjalp med litt håndbevegelser og kræsjlyd for  å vise hva som ville skje ift biler). 
  • klare å vente rolig på middagsmaten som ble ekstra forsinket da vi ble forvirret over oppmåling av maten. Dog skal det sies at hun prøvde seg med å si 'værsågo' før vi satte oss til bords. Det er det første ordet vi har hørt henne si på norsk.
  • bruke den lille kalkulatoren vår og en papirlapp for så å si at nå har hun også veid og regnet ut maten sin.
  • trene Gunaketu på styrkerommet (kreativ tilpasning å bruke hennes 16 kilo som ekstra vekt for å trene armer og ben) som ikke var best utstyrt.
  •  respektere at hun ikke skal forstyrre Gunaketu når han mediterer
  • løpe bort til en sykkel og ville sitte på den. Veldig fristet til å kjøpe en liten sykkel til henne allerede her. Vi får se om det ikke blir liten tandemtilhenger med en gang vi kommer hjem.

lørdag 1. oktober 2011

Som den ansvarsfulle mor skal Grethe lære å blande proteinerstatningen til Stephanie. Til slutt en liten rist.

onsdag 28. september 2011



 
Det gikk kjempebra i går! Stephanie var litt sjenert i begynnelsen, men det varte ikke lenge før hun ble begeistret for Gunaketu med mamma som en trygg støtte i bakgrunnen. Tiaraen var helt uinteressant (heldigvis ?) og det var mer gøy med rollespill rundt matlaging og spising, biler, flyklistremerker og å gå ut på tur. Så nå skal vi bytte alt det rosa tøyet vi har kjøpt som allerede er for små...

tirsdag 27. september 2011

Like før

Frokost med lånt stil... 
Like før vi skal møte henne... slapper av med deilig frokost på balkongen mens vi ser utover staute karer som jobber manuelt på en arbeidsplass. Hardt arbeid - jeg føler meg utrolig priveligert.

mandag 26. september 2011

Det neste store eventyret - møte med Ingrid Stephanie Alejandra

Historien er uten begynnelse og ende, men 22. september reiste Grethe og jeg til Santiago for å hente vår adoptivdatter på snart 4 år. Det var en deilig høstlig ettermiddag, der solen skinte blankt i vår kjære Akers elv, uforstyrret av at vi kom drassende med mer bagasje enn vi noen gang har drasset på: 23+18+12+13kg.
Etter mellomlanding i Paris hvor jeg var bevisst på ikke å la fransken ødelegge min lille spire av spansk prøvde vi å sove oss videre til Santiago.
Det var et helt fantastisk skue som møtte oss når solen sto opp og flombelyste de spisse, snødekte fjelltoppene som omkranser Santiago. Ikke helt ulikt Jotunheimen, men så mye mer.

Inne på Ainara Suite appartment hotel fikk vi vite av Adopsjonsforums lokale representant at vi skulle møte barnevernet først på mandag. Vi hadde da hele helgen til å sove ut, være litt turister og lage et hjem på hotellrommet. Vi bor  på et hotell med separat soverom, liten stue og kjøkken i ett og bad med badekar, og en liten balkong. Det er ganske mye trafikk på den ene siden og stille på den andre. Jeg jogget en tur for å rekognosere i området og det virker lovende. Her er vår, med frukttrær i blomst og gule valmuer langs veiene.

Vi prøvde oss på historisk museum på lørdag for å få et inntrykk av landet, men vi var nok litt for trøtte til virkelig å sette pris på det. Om kvelden hadde vi en ide om å gå ut for å høre litt jazz, og så gikk strømmen - for oss og 11. millioner chilenere , ca kl 22.00 Jeg gikk en liten tur ut og det var rart å se så mange mennesker på gaten, kun opplyst av trafikklys og bilenes lykter.

På søndag dro vi til et lokalt marked ved Franklin t-banestasjon. Nær stasjonen var det et helt vanlig marked der vi kjøpte lekeball og noen klær. Lenger vekk ble det et rokka loppemarked der du kunne kjøpe alt fra gamle kardanger via enkeltplugger til å skru i veggen til antikviteter og gitarer laget i Chile. Da kan du gjette hva vi kjøpte!

Vi har også kjøpt en tiara til prinsessen!

Nå er det mandag morgen og vi skal møte barnevernet om halvannen time. Sommerfuglene er på plass og aktive. Vamos!

tirsdag 30. august 2011

Lik meg - Roman om karriere, kjærlighet og gestaltterapi

I sommer har jeg endelig klart å forvandle manuskriptet som begynte på en lek mens jeg ventet på klienter på Torshov, til en ferdig bok. Wow.

Jeg har lenge vært inspirert av Irvin Yalom og hans evne til å kombinere dypsindige refleksjoner og eksempler på god psykoterapi med spennende fortellinger. De bøkene har jeg hentet mange tips og visdom fra.

På samme måte har det vært spennende og veldig lærerikt å selv skrive om gestaltterapi i fiksjons form. Hva ville terapeuten Petter ha gjort i en gitt situasjon? Hva tenker klienten Arne, og hva er det han formidler til terapeuten? Er det lov å ta i bruk boksehansker i terapirommet? Jeg tør ikke i hverdagslivet, men kan prøve i boken. Kanskje en dag...

Det er derfor veldig spennende å se egne refleksjoner i ferdig trykk.

Jeg håper du også kan bli inspirert ved å lese boken og tar gjerne imot kommentarer (så lenge du ikke sammenligner meg med Yalom ;-))

tirsdag 1. februar 2011