Christian Radich - en drøm går i oppfyllelse

En drøm er i ferde med å gå i oppfyllelse - så jeg kan drømme med åpne øyne... Jeg har alltid drømt om å seile over de svære åpne rommen...

onsdag 7. desember 2011

Adopsjonsprosessen - etter en måned i Norge

7. desember 2011
Ja, hvordan har det gått siden sist jeg skrev? I dag våknet Stephanie opp til snø for første gang og sa (uten min påvirkning) at nå kan vi gå på ski. Hun er kul.

I går hørte vi henne si 'nei' i stedet for 'no' og vet ikke helt om vi er fornøyd med det. Hun suger til seg norsk nå og da vi så Mummitroll filmen på kvelden sa hun 'Mummitrollet er ikke der' isf å si det på spansk. Hittil har hun bare sagt enkeltord og ikke setninger.

Gunaketu innførte en teknikk som har hjulpet oss masse: å bare fryse situasjonen. Ikke si noe og stå helt stille når hun begynner å sutre eller bli sint. Da virker det som hun får tid til å tenke eller å finne andre måter å kommunisere med oss på. Enten gjennom finne ordene og si dem, peke eller ta hånden og lede oss til det hun vil. Jeg tror både hun og vi er lettet når vi klarer å forstå hverandre.

Jeg hadde et gjennombrudd en natt for et par uker siden. Hun hadde våknet og gråt litt, og da jeg prøvde å gi henne hånden min, (slik jeg har gjort for å få henne til å ligge i sengen sin og ikke komme over i vår før det er morgen) skjøv hun den vekk. Hun sprellet med både armer og ben, og jeg tolket det som avvisning - at hun ikke ville ha meg der. Da jeg trakk meg vekk gråt hun kraftigere, men da jeg tok hånden hennes igjen skjøv hun hånden min bort. Jeg husker ikke helt hva som skjedde, men jeg la etterhvert hånden på ryggen hennes og da roet hun seg helt. Så lett å tolke hennes dytting med hender og føtter som avvisning, mens hun egentlig ville bli tatt på ett spesielt sted.

I sitt bursdagsselskap var ISA skikkelig vertinne og skjøv stolen sin rundt bordet slik at hun kunne sitte litt med hver og en av gjestene og leke med dem. Det var flott å se hvordan lek med ballong (med snor på) kunne underholde henne og gjestene riktig så lenge. Enkel moro.
Etter at gjestene var gått gikk hun og jeg en tur rundt kvartalet. Stephanie med Ole Brum (som hun hadde fått av Bobbo) i en armkrok og en liten koffert hun fikk av naboene i den andre hånden. I kofferten hadde hun lagt posten sin i (hele Mummi persongalleriet kopiert på mellomleggspapir).

Krem på bursdagsbanankaka var stor suksess. Ikke overraskende elsker hun krem, og da hun var på besøk hos Bobbo og Bobbis fikk hun vafler med krem og jordbærsyltetøy. Ja, ja, besteforeldre har jo rett til å skjemme henne bort på en vanlig tirsdag. Så fikk hun Nasse Nøff (av Bobbo) og nå har hun 4 venner i sengen  siden hun også fant en blå elefant (hånd dukke). De er med over i vår seng når hun kommer over om morgenen. Det er utrolig søtt.
Hver kveld synger mamma 'Se min kjole' men hver av fargene på vennene hennes. Ole Brum er gul, Nasse Nøff er rosa, Yoda er blå, og den blå elefanten har hvite ører.

I Chile fargela hun i ca 10 sekunder, men nå har hun plutselig gått systematisk til verks, jobbet hardt og lenge med å fargelegge ikke bare i fargeleggingsbøkene, men også tall som hun ber oss skrive og bilder hun ellers kommer over.  En dag vi satt og sa vi ville jobbe (også som et forsøk på å øve henne opp i å leke for seg selv) ville hun sitte ved siden av oss og jobbe hun også. Så da ble alle mellomleggspapirene med Mummi galleriet fargelagt.

Stephanie er ivrig på å systematisere i farger og slag. 'Perlene' (som består av mye mer enn runde perler; delfiner, bamser, drueklaser, paprika...) hun fikk av Sigrid,og magnetbokstavene og tallene hun fikk av Hanne er nå sortert i bokser med en farge i hver. Dessuten bruker hun perlene til å leke matrollespillet sitt, noe hun kan bruke mye tid på.

En annen yndlingssyssel er å høre på musikk og danse. Det er 3 cder hun liker å høre: Knutsen & Ludvigsen, The Commitments og Katia Cardenal. Diskolyset fra Aslak har hun brukt masse. Vi brukte den også i bursdagsfilmen til Min Min.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar