Vår datter har allerede rukket å forelske seg. Den utkårede er 2 år eldre Alejandro som bor på samme hotell som oss. Helten viste henne hvordan man lager sølekaker, fyller på og heller ut av en vannekanne og dekker til føttene i sanden. Mer skal ikke til... Hun gleder seg til å vise ham at hun har fått klippet luggen (av mamma med en meget dårlig saks), slik som han også kom nyklippet sist gang de møttes, samt å vise han sine nye sko.

Etter å ha fått den samme grønnsakssuppen 2 ganger om dagen i alle år, har Stephanie nå utvidet sitt repertoar til brød med banan, pasta med pesto og kokkoscurrygryte. Hva blir det neste?

Grethe har forklart henne at "hija" (som betyr datter) ikke er hennes nye navn, men er noe hun er. Hva besteforeldre, tante/onkel, fetter er  har hun blitt mer opptatt av etter å ha skypet med Grethes familie. Hun skjønner at de har noe med henne selv å gjøre og da er det stas. Det virker som hun tenker at de er hennes på en eller annen måte. Etter skypingen øver hun seg på navnene deres, inkludert hunden Lexi. Nå klarer hun å si navnet til Gunaketu, men nekter for at hun heter noe annet enn Stephanie. Så Kjønstad har vi ikke en gang nevnt at hun skal hete.

Ellers begynner rutinene å legge seg. En dose Ipod titting (den blå sykkelen er fortsatt favoritten) i sengen mens Gunaketu mediterer. I dag tegnet Grethe en sykkeltilhenger med henne inne i og pappa foran på sykkel  - dette for å forklare henne at vi tenker å kjøpe en slik til henne. Så er det frokost med protester mot å drikke proteinerstatningen sin. Og da får vi tid til å bla. å skrive blogg og mailer, mens hun sturer på gulvet. Kanskje blir det tid til litt lek med plastelina før en tur på lekeplassen. Deretter almuerzo (som egentlig er hovedmåltidet her, men som vi har gjort om til vanlig brødlunsj) og mer lek hjemme på hotellet før middag og bading. Vann er fortsatt en favorittaktivitet ute som inne. Leggeritualet tok 3 kvelder å få til. Men nå er det kos med Ipod og Den blå sykkelen sammen med siste flaske med proteinerstatning.

I morgen får vi 'hjemmebesøk' av de lokale adopsjonsmyndighetene. 11.10. er det første rettsmøte, og så kan vi dra litt rundt i Chile mens vi venter på at de ferdigstiller papirene.