Mellom slagene under Gestaltkonferanse i Berlin tok vi en tur til Holocaust memorial. Jeg har aldri forstått poenget med det ved å se på bilder og heller ikke ved å se det fra utsiden.
Lyset gikk opp når jeg gikk inn i monumentet og skyggene og temperaturen senket seg. Jeg hørte folk løp og snakket men så dem ikke annet enn i korte glimt. Jeg visste aldri hvem jeg kom til å møte ved neste hjørne - venn eller fiende?
En sterk påminnelse om at det ikke er nok å se et bilder eller stå utenfor å se på for å forstå - jeg må oppleve.
Frihet, visdom og medfølelse - tilstedeværelse, bærekraft og samfunnsengasjement, og hvordan Gunaketu Bjørn uttrykker det gjennom gestaltterapi og -veiledning, mindfulness, organisasjonsutvikling, buddhisme, ord og nå på seilas.
Christian Radich - en drøm går i oppfyllelse
En drøm er i ferde med å gå i oppfyllelse - så jeg kan drømme med åpne øyne... Jeg har alltid drømt om å seile over de svære åpne rommen...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Onsdag ble papirene fra domstolen levert til Folkeregisteret og i morgen skal vi registrere Stephanie med nytt navn. Siden det er offentlige...
-
Å lytte til en venn på kafé. Vi satt fire venner og snakket på Mat og Mer. Jeg var litt mulefunken fordi de ikke serverer deres ypperlige ...
-
Historien er uten begynnelse og ende, men 22. september reiste Grethe og jeg til Santiago for å hente vår adoptivdatter på snart 4 år. Det v...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar