Ledelse på helsa løs

I Dagens Næringsliv 7./8. juni 2008 kunne vi lese om bransjen ”lederkurs og coaching” som tilsynelatende karakteriseres som cowboypreget, amatørmessig og uten kontroll. Det er mye å kommentere på godt og vondt. Jeg er enig med artikkelforfatteren Solberg at de som driver menneskeutvikling bør praktisere med ydmykhet og kjenne sine begrensninger.

Solberg løfter frem situasjoner der medarbeidere blir hengt ut på upassende grunnlag og henger selv ut gestaltterapi, nevrolingvistisk programmering og terapeutiske samfunn som ”Heathrow-litteratur. Da jeg selv tok en Master i næringslivsetikk ved UMIST i Manchester i 1993 var det tydelig hvordan næringslivet forteller historien om seg selv og redigerer ut det som ikke passer. Her er to historier jeg lurer på om Solberg bidrar til å redigere ut:

Hva er det som bidrar til ”at hver tredje nordmann får behov for psykisk hjelp og at én av fire i indre Oslo går til enhver tid rundt med en lidelse som ville gitt dem sykemelding hvis de ønsket det”? Spørsmålet er sammensatt og jeg tenker at vår organisering av arbeidslivet er en viktig faktor. Hvordan har det seg at ledere legger ned produksjon som går med overskudd, som skjedde med Norsk Skog i Union i Skien? Første historie går ut på at noen ledere skrur opp forventninger til hva vi kan få ut av medarbeidere så de går på høygir og får problemer, og kaster problemene til coacher og lederutviklere. Vær så god!

Hva er det som bidrar til at gestaltterapi, nevrolingvistisk programmering og terapeutiske samfunn har blitt marginalisert innen det psykologifaget? Det er kun gestaltterapi jeg kjenner etter fire års utdannelse ved Høgskolen Norsk Gestaltinstitutt og egen praksis. Gestaltterapi oppsto delvis som en reaksjon til psykologer som behandlet pasienter eller klienter som ”objekter” og ikke ”subjekter” eller likemennesker. Organisasjonspsykologer balanserer en vanskelig linje mellom å olje bedriftens maskineri og utvikle den menneskelige kompetanse. Med større fokus på ”likemenneskeligheten” er det vanskeligere å legge ned Norsk Skog i Union. Denne andre historien handler om å henge ut syndebukker (hvorav et ukjent antall nok er skyldige) for å avlede oppmerksomhet fra problematiske forhold i egen bedrift eller fag.

Ironisk nok tilbød Dagens Næringsliv selv et ”Lederkurs på 1,2,3: Hvordan drive en suksessrik organisasjon og samtidig lede ansatte mest mulig effektivt?”, skrevet i fult alvor av Line Kaspersen 18. april 2006. Men det er lenge siden, så nå har de sikkert sett lyset.

Gunaketu Kjønstad

Siviløkonom, gestaltterapeut, prosessveileder i Pustepause